Loppis er poppis

I går var jeg på Fiinloppis - et konsept med inviterte folk på stands med egne, utvalgte ting for salg. Siling, på godt og vondt altså. I prinsippet kan man jo komme over mange godsaker her - litt sånn rett på sak uten alt det vanlige skrotet, men utvalgte fiine saker. Vel, om det var mange fine lopper der vet jeg sannelig ikke. Alt jeg så var folk - folk overalt. Det var jammen ikke lett å være gravid loppisjeger i de altfor små lokalene som loppemarkedet ble holdt i. Risikosport, fant jeg ut, og måtte nærmest gi opp. Fikk tatt noen raske overblikk over bordene da, men kunne ikke få øye på noe som lignet det jeg var på utkikk etter. Det som slo meg egentlig, var hvor lite saker og hvor mange MENNESKER som fantes inne på kanskje  noe sånt som 40 kvm....

Må innrømme jeg hadde litt høye forventninger, og endte opp ganske skuffet. Men etter en cappucino inntatt ute i behagelig høstvær (så herlig vær i Tromsø for tiden!), bestemte vi oss for å dra til en forholdsvis ny og anonym bruktbutikk som jeg har hatt planer lenge om å besøke. Her er det ikke snakk om loppis-feinschmeckere, nei, men en god gammeldags skrotbutikk med altfor mange Donaldblader, åttitallsglass og masse keramikk fra 90-tallet. Egentlig ganske frigjørende å komme inn i denne butikken, må jeg si. Så lite blasert (hvis en butikk kan være blasert eller ikke, da, hehe) Her fant jeg i hvertfall en lekkerbisken: en stor skål fra Turi design Stavanger Flint - og det for en slikk og ingenting. Sånn skal det egentlig være å gå på skattejakt! Vet om flere steder i byen der denne skåla hadde hatt en tidobla utsalgspris.

Ingen tvil om at loppis er poppis - men hva er best: fancy feinschmecker-markeder eller gode, gamle, anonyme altmulig-skrotutsalg? Jeg tror jeg vet hva jeg foretrekker :)