Kongelig genser i brun Kauni

Min lille søte (og bestemte) 2-åring har ikke særlig lyst til å stå modell så strikkemammaen kan vise fram genseren strikket i brun/hvit Kauni. Derfor må et IG-bilde duge. Her er den altså i brun, og i en mindre størrelse.

Min favoritt er den brune, men jeg synes også den blå fargen gjorde seg godt til mønsteret. Jeg må virkelig huske på å renskrive notatene mine, slik at jeg ikke mister oppskriften jeg kom fram til.

Fin søndag til dere som er innom :)

Gul strikkejakke

For en god stund siden  hadde jeg denne gule jakken på pinnene. Og for en god stund siden ble den også ferdigstrikket. Kanskje på tide å vise den fram?

Jeg hadde lenge tenkt å strikke en gul jakke til A, etter en egen oppskrift jeg hadde liggende i en mindre størrelse. Etter litt måling og øking her og der, ble dette resultatet. Ganske greit, synes jeg. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg skrev ned endringene jeg gjorde - som dere muligens har skjønt nå så er jeg ikke så strukturert på mønsterskriving og utvikling. Jeg har fått en del henvendelser etter mønster - blant annet på soppsokkene og kortbuksene til gutt. Beklager at jeg ikke har noe tilgjengelig enda - men jeg har i hvertfall en plan om å utvikle mønster på disse. Etterhvert.... :)

Som dere ser så har jeg vannmerket bildene mine, inspirert av opplevelsen til Gurolaga. Ikke fordi jeg synes de er så profesjonelle og unike (tvet imot, de er som regel tatt i dårlig lys, og i hui og hast) men rett og slett fordi at jeg ikke synes det er greit at pengesterke firmaer "låner" uten å hente inn tillatelse bilder til eget kommersielle bruk. Andre bloggere må gjerne låne, og mine erfaringer der er at man er flinke på å linke tilbake til eier. Fra andre aktører setter jeg pris på å bli spurt først. 

Finnes det forresten en fin måte å vannmerke bildene sine på? Hva er finest; hele url'en eller kun bloggnavnet?

Skjørtebukse-kompromiss.....og en søt vest på toppen av det hele

Lille søte A: Jeg vil ha skjørt på i dag

Bekymret mamma: Nja, men er det ikke litt kaldt ute idag? Tror du tar bukse på.

Like søt men veldig sta lille A: NEI, jeg VIL ha skjørt på. Ikke bukse :(

Aaargh......hjelp...

Noen som kjenner seg igjen?Etterhvert som snuppa har vokst seg stor har hun også lyst å bestemme selv hva hun skal ha på seg. Ofte betyr det skjørt eller kjole. Greit det, ingen problem. Men enda er hun ikke større enn at skjørtet ofte havner i hylla og selv løper hun rundt i strømpebukse. Utover vinteren blir jo det ganske kald, det sier seg selv. Så da jeg så denne kreasjonen hos Pickles, måtte jeg bare strikke hele settet. Lille A har testet skjørtebuksa og sin gule vest på skolen idag. Fungerte helt strålende, og hun kom hjem med både skjørt og bukse på, hehe. Noe annet hadde vært litt rart, siden "skjørtet" egentlig er en del av buksa. 

Hun hadde dessuten fått kommentarer på hvor fin hun var.........og spørsmål om det var bestemor som hadde strikket? Øøh, nei, det e mamma vel! Såklart det er mammaen som har strikket! Hallo, du!

Settet er strikket i Pickles Extra Fine Merino, på pinner 3,5. Oppskriften er enkel og gikk ganske radig unna. Blir stadig overrasket over hvor enkle løsninger Pickles har - positivt ment. Og så ser resultatet mye mer komplisert ut enn det faktisk er. Veldig greit å strikke på prosjekter som går raskt unna. Og så synes jeg generelt at Pickles-designene er veldig fine.

......men jeg fikk en god del garn til overs denne gangen også, da snakker jeg nøster som ikke blir åpnet. Ikke rart det blir litt dyrt da..........

Riktignok, det skal ikke stå på det: det ekstra garnet får nok bein å gå på her i huset uansett :)

Ullbukse i Færøy-garn

Da den ikke-strikkende mannen i huset var så heldig å måtte dra til Færøyene på jobb, fikk han beskjed om å kjøpe med seg garn hjem. Et helt naturlig ønske, sett fra mitt ståsted, men iveren stod merkelig nok ikke i taket hos den reisende: Garn? Neei....Han skulle da virkelig bare innom flyplassen, og så rett på jobb. Var ikke tid til å gå på garnjakt, nei.

Heldigvis; på Færøyene er det helt naturlig å ha garn til salgs på flyplassen. Så da ble færøysk garn på meg (fin trøst når man ikke fikk dra selv). Med god hjelp fra en norsk medpassasjer (en eldre dame som  forbarmet seg over han) fikk han kjøpt med seg hjem garn fra Navia. 

Av Navia Duo naturull har jeg strikket lillegutt en skikkelig god og varm ullbukse i klassisk ribbestrikk. Siden jeg har strikket en del med alpakka i det siste, så fryktet jeg at garnet skulle klø. Men etter sånn omtrent to runder ble jeg veldig glad i garnet, som faktisk er utrolig mykt og fint. Ble litt fascinert over bakgrunnshistorien til garnet også. Det ble stiftet i 2004, av en kar som opprinnelig hadde utformet bedriften som et skoleprosjekt. Når prosjektet var ferdig fant han ut at han ville satse på idéen sin videre. Nå selges Navia garn i 9 ulike land og har omtrent 600 utsalgssteder rundt om i verden. Sprekt!